Ansatte bruker allerede KI. Vet du hva de legger inn?
Kort fortalt
Situasjonen. De fleste som bruker KI på jobb, bruker verktøy de har valgt selv, ofte på private kontoer og uten regler fra arbeidsgiveren.
Risikoen. CV-er, gjestelister og kundeopplysninger havner i tjenester virksomheten ikke har avtale med, og det er arbeidsgiveren som har ansvaret etter personvernreglene.
Løsningen. Ikke forbud, men tydelige retningslinjer: hvilke verktøy som er godkjent, hvilke opplysninger som kan legges inn, og hvem som tar beslutninger om mennesker.
Det er søndag kveld på et hotell i fjellet. Resepsjonssjefen skal velge ut sesongansatte og har 60 søknader i innboksen. Hun åpner sin private ChatGPT-konto, laster opp alle CV-ene og ber om de 10 beste. Etter et kvarter har hun en liste, og direktøren er fornøyd med tempoet. Ingen av dem tenker på at navn, telefonnumre, arbeidshistorikk og noen ganger helseopplysninger om 60 personer nettopp havnet i en tjeneste hotellet ikke har noen avtale med, og at søkerne ikke aner det.
Dette er ikke et konstruert ytterpunkt. Det er hverdagen i mange virksomheter, og det skjer sjelden av vond vilje. Det skjer fordi folk vil jobbe raskere, og ingen har fortalt dem hvor grensen går.
Forbud virker ikke, fordi KI allerede er i bruk
I Microsoft og LinkedIns Work Trend Index fra 2024 svarte 78 % av dem som bruker KI på jobb, at de tar med seg egne KI-verktøy, og i små og mellomstore virksomheter var andelen 80 %. Det gjelder alle generasjoner, ikke bare de unge.
Noen virksomheter svarer med å forby KI. Et forbud uten alternativ skyver ofte bare bruken under jorda, slik at folk fortsetter på mobilen uten å si det til lederen. Datatilsynet anbefaler i stedet å kartlegge hvilke KI-verktøy, assistenter og automatiseringer som faktisk brukes, også skygge-KI i programmer som allerede er godkjent, og å innføre klare retningslinjer.
Kan vi legge CV-er inn i ChatGPT?
Det korte svaret er nei, ikke på en privat konto, men ja i et godkjent bedriftsverktøy når noen vilkår er oppfylt.
Kontotypen er avgjørende. OpenAI opplyser at datadeling for modelltrening er slått på som standard i ChatGPT Free, Plus og Pro, selv om den kan slås av, mens bedriftsdata i ChatGPT Business og Enterprise ikke brukes til trening som standard. En betalt privatkonto betyr altså ikke at opplysningene er beskyttet.
Datatilsynet peker på personalforvaltning som et høyrisikoområde for generativ KI, og understreker at en vurdering av personvernkonsekvenser skal gjøres for hver behandling, ikke for teknologien generelt. I praksis betyr det at CV-er bare bør analyseres med KI når virksomheten bruker et godkjent verktøy med databehandleravtale, når søkerne er informert, når et menneske tar den endelige beslutningen, og når det er gjort en DPIA der KI brukes systematisk til å vurdere kandidater. Datatilsynet råder også til å ikke legge konfidensiell informasjon eller sensitive personopplysninger inn i åpne chatboter, og til å slå av trening der det er mulig.
Hva gjelder i Norge nå?
Mange har hørt at EUs KI-forordning ikke gjelder i Norge ennå, og har trukket den konklusjonen at det ikke haster. Det stemmer at forordningen per i dag ikke er innlemmet i EØS-avtalen, og regjeringen har som ambisjon å legge fram forslag til ny KI-lov for Stortinget våren 2027. Men regjeringen har selv understreket at det ikke er «fritt fram» i mellomtiden, fordi teknologinøytrale regler allerede gjelder.
Personvernforordningen gjelder fullt ut gjennom personopplysningsloven, og hver CV som legges inn i et KI-verktøy, er behandling av personopplysninger. KI-verktøy som overvåker eller måler ansattes arbeid, er kontrolltiltak etter arbeidsmiljøloven kapittel 9 og skal drøftes med tillitsvalgte. Og i EU har KI-forordningen siden februar 2025 krevd tiltak for de ansattes KI-kompetanse og forbudt følelsesgjenkjenning på arbeidsplassen. Når forordningen kommer til Norge, er det smart å allerede ha rutinene på plass.
5 spørsmål hver leder bør kunne svare på
- Hvilke KI-verktøy og hvilke kontoer bruker folkene våre? Ikke det virksomheten har kjøpt, men det som faktisk brukes, også KI-funksjoner i e-post, booking- og rekrutteringssystemer.
- Hvilke opplysninger legges inn? Offentlige tekster, interne dokumenter, gjeste- og kundedata eller personopplysninger.
- Har vi databehandleravtaler, og er trening slått av?
- Hvem tar beslutninger om mennesker? Hjelper KI bare til, eller velger den i praksis ut kandidater i stedet for et menneske?
- Har de ansatte fått opplæring, og kan vi dokumentere det?
Svarer dere «vet ikke» på minst 2 av spørsmålene, er det lurt å starte med en kartlegging, ikke med et forbud.
En enkel regel for alle: trafikklyset
Ansatte leser ikke lange retningslinjer, så kjernen må være enkel nok til å huskes. Vi anbefaler trafikklysprinsippet. Grønn er offentlig informasjon og tekster uten personopplysninger, som kan brukes i alle godkjente verktøy. Gul er interne dokumenter, kundeinformasjon og, bare når det er behandlingsgrunnlag, personopplysninger, som kan brukes i bedriftsverktøy med databehandleravtale. Rød er helseopplysninger, fødselsnummer, bank- og kortopplysninger, passord og informasjon en kundeavtale forbyr oss å dele, og dette legges aldri inn i KI.
Slik kan vi hjelpe
Vi har laget en mal for KI-retningslinjer tilpasset norske virksomheter, med 15 kapitler, trafikklysprinsippet, et eget kapittel om KI i personalarbeid og rekruttering, og 5 vedlegg, blant annet oversikt over godkjente verktøy og bekreftelse fra ansatte. Vi tilbyr også en KI-kartlegging, der vi gjennomfører en anonym undersøkelse blant de ansatte, går gjennom programmer og avtaler, lager et risikokart, tilpasser retningslinjene og gir de ansatte innføringsopplæring.
Ring oss på +47 940 85 077, så finner vi ut sammen hva virksomheten deres trenger.
Diana Soprana, grunnlegger av Soprana Personell Norge og Soprana Personnel International, har jobbet med HR i mer enn 20 år og er forfatter av boken «Remote is Human: Building Teams That Belong». Artikkelen er ikke juridisk rådgivning.
Kilder: Datatilsynet, Personvern og generativ KI; Datatilsynet, Gode rutiner hindrer at KI blir en usynlig trussel; Datatilsynet og NTNU, Copilot med personvernbriller på; Regjeringen, 04.08.2026; OpenAI, Data Controls FAQ; Microsoft og LinkedIn Work Trend Index 2024.

