Hva gjør et hotell ikonisk? Det er ikke interiøret
Et hotell blir ikke ikonisk av interiøret. Det blir ikonisk når gjestene forteller om det til andre, og det de forteller om er nesten alltid et menneske: en i resepsjonen som husket navnet, en kokk som løste noe, en i housekeeping som la merke til at barnet var sykt.
Spør noen om hotellet de aldri har glemt, og hør etter hva de faktisk beskriver. Noen nevner utsikten. Men det som gjør at de anbefaler stedet videre, er som regel en situasjon, og i situasjonen står det et menneske.
Det er en ubehagelig innsikt for en bransje som bruker mest penger på det motsatte. Interiør kan kjøpes. Beliggenhet kan kjøpes. Dømmekraft kan ikke kjøpes, den ansettes.
Ikonisk er ikke design, det er konsekvens
De hotellene folk kaller ikoniske har sjelden det peneste interiøret i sin prisklasse. Det de har til felles er at opplevelsen er den samme hver gang. Tirsdag i november oppfører personalet seg som i høysesongen. Den tiende gjesten den kvelden får samme oppmerksomhet som den første.
Konsekvens av den typen kommer ikke fra en manual. Manualen beskriver hva som skal gjøres, men gjesten merker noe annet: om personen foran dem faktisk vurderer situasjonen, eller bare utfører et punkt på en liste.
Du kan kjøpe et interiør. Du kan ikke kjøpe dømmekraft. Den ansetter du.
Tre øyeblikk der det avgjøres
De første 30 sekundene
Gjesten har reist i mange timer. Det som skjer i resepsjonen de første 30 sekundene setter tonen for hele oppholdet, og det handler ikke om formuleringen. Det handler om hvorvidt personen bak disken ser opp før gjesten rekker å si noe.
Når noe går galt
Ingen gjest husker oppholdet der alt gikk som det skulle. De husker oppholdet der noe gikk galt og noen ordnet det uten at de måtte be om det to ganger. Et hotell bygger mer lojalitet på et godt håndtert problem enn på ti problemfrie døgn.
Den helt alminnelige vakten
Frokost en onsdag i lavsesong, 7 gjester i salen. Dette er vakten som avgjør om stedet er ikonisk eller bare pent, fordi det er her innsatsen faller hos de fleste. Den som holder nivået når ingen ser på, er den samme som holder det når anmelderen sitter der.
Hva dette betyr når du ansetter
Hvis opplevelsen avgjøres av dømmekraft, må ansettelsen handle om dømmekraft. I praksis betyr det å slutte å spørre hva kandidaten ville gjort i en tenkt situasjon, og i stedet spørre hva de faktisk gjorde i en virkelig en.
- Be om en konkret situasjon der en gjest var misfornøyd, og hør etter om kandidaten husker hva gjesten følte, ikke bare hva som ble gjort.
- Spør hva de gjorde sist gang de hadde lite å gjøre på jobb. Svaret skiller den som venter på oppgaver fra den som ser dem.
- Spør hva de la merke til hos en gjest som ingen andre la merke til. Den som aldri har lagt merke til noe, kommer ikke til å begynne hos deg.
Dette er vanskeligere å vurdere enn et CV, og det er grunnen til at mange ansettelser i bransjen går galt. Erfaring er lett å lese. Dømmekraft må letes frem.
Hvor vi kommer inn
Vi rekrutterer til norske hoteller og restauranter, og vi presenterer ingen kandidat vi ikke har intervjuet og referansesjekket selv. Du får altså ikke en bunke CV-er å gå gjennom, men noen få personer vi mener holder nivået, slik at du bare velger.
Diana Soprana har arbeidet med rekruttering og HR i mer enn 20 år, siden 2005, og leder Soprana Personell Norge AS, som er registrert i Arbeidstilsynets bemanningsforetaksregister. Hun er forfatter av «Remote is Human» og programleder for podkasten.